I filmen møter man mange temaer, og jeg tror det ville vært vanskelig å sette fingeren på ett hovedtema. Men blandt alle disse mangfoldige temaene vi møter i filmen, tror jeg de som stikker seg mest ut er forskjellen mellom barn og voksne, og mot. Filmen handler om en familie som bor i stockholm. Vi møter Ingemar (hovedpersonen), en irritabel og følelsesløs bror og en meget tuberkuløs mor, hvor sykdommen stadig forverres. Etter hvert i filmen klarer moren mindre og mindre å ta vare på guttene, og etter hvert blir de tvunget til å flytte fra moren. Ingemar flytter da til Småland, til sin onkel. Der blir han kjent med nye mennesker, deriblant en jente som heter Saga. Det er denne personen Ingemar knytter mest bånd med i Småland. Men mens Ingemar bare ser på Saga som en venn, kan det virke som om Saga vil at forholdet deres skal gå forbi det "vennestadiet". Jeg tror dette har en litt ødeleggende effekt på forholdet deres. Men etter å ha bodd på landet i noen uker, blir Ingemar sendt hjem, der han får tatt ett siste farvel med moren. For seeren av denne filmen kan det virke som at Ingemar er en litt naiv gutt som ikke helt skjønner hva som foregår i livet, og at han ikke klarer å uttrykke så mange følelser. Men det er som han hele tiden sier at: "Man må sammenligne". Han tar da laikas eksempel, der en stakkars hund ble send opp i verdensrommet. Jeg tror han mener at hvis du har det vondt, er det alltid noen som har eller har hatt det vondere enn deg. Jeg synes dette er en ganske god filosofi, fordi man vet at det aldri er en selv som har det værst.
Filmen går forsåvidt som på skinner: Det er ingen store avbrekk, de går ikke noe særlig frem eller tilbake i historien, men holder seg stort sett til en rett tidslinje.
De personene som man skaper seg et tettest forhold til er Ingemar, moren, Onkelen, og guttejenta Saga. Jeg vil ikke si at noen personer hverken er helt statiske eller helt dynamiske, men noen er det mer enn andre. F.eks. er Onkelen til Ingemar mye mer dynamisk enn moren til Ingemar, fordi han hele tiden tilpasser seg etter hvordan ting ligger ann, og etter hvordan situasjoner han er i. Jeg mener moren til Ingemar er en mye mer statisk person, som ikke er åpen for så mye. Uansett hva ingemar gjør for at moren skal bli glad, virker det som om hun bare viser det bort, fordi hun ikke vil ha hjelp. Men selv om moren til Ingemar ikke vil ta imot noe fra sønnen, så vet man at han innerst inne er glad i han. Men jeg tror at hun er så sliten etter mange år med sykdom at hun ikke lenger klarer å se lyst på ting. Det kan nesten virke som om hun har gitt opp å bli frisk.
Hvis man skulle se på noen av de personene som det virker som får livet til Ingemar på "rett kurs" så er det Onkelen og Saga. Begge er med på hver sin helt unikt spesielle måte som får Ingemar til å føle seg verdt noe. Jeg tror at det etterhvert i filmen er disse to personene, samt Ingemar som man knytter et sterkt bånd til, fordi de utstråler en veldig positiv og trygg energi. Jeg tror det er derfor Ingemar liker seg så godt på Småland.
Handlingen i filmen foregår i Sverige på midten av 80-tallet. Stedene filmen foregår i er hovedsaklig Småland, og Stockholm. Jeg tror at de som har laget filmen har valgt disse to stedene fordi de er så utrolig ulike. Stockholm er jo en by med mange mennesker, biler osv, mens Småland er en rolig del av Sverige der alle folk kjenner hverandre, og hvor alle kan føle at de er en del av noe. Man merker en tydelig forskjell på ingemars personlighet dersom han er i Stockholm eller i Småland. I stockholm virker han veldig innesluttet og redd, mens i Småland for han utløp for all energi, alt sosialt, og ellers hva han måtte ønske.
Når jeg sitter og ser en film (spesielt en jeg ikke har sett før) så fokuserer jeg ikke så mye på hvilke virkemidler som blir brukt i filmen. Det blir derfor vanskelig å beskrive f.eks. hvilke kameravinkler som ble brukt. Men jeg tror at dersom det hadde vært et spelsielt bruk av vinkling på kamera i en scene ville jeg nok lagt merke til det. Jeg kan derfor legge den ene hånden på hjerte og den andre på tastaturet og si at det ikke ble brukt noe særlig spesielle kameravinkler i filmen. Men en ting som virkelig vekket meg under filmen er den forskjellige bruken av lys og lyd i de forskjellige stedene handlingen foregår. I Stockholm er det grått og dystert, og hele tiden blir man plaget av den stadige duren av biler som kjører forbi. Mens i Småland er det brukt mye lysere omgivelser under innspillingen, og dermed blir Småland fremstilt som et mye hyggeligere sted enn Stockholm.
Jeg synes denne filmen var bra, men det er i enkelte scener av filmen hvor handlingene til de forskjellige personene irriterer meg litt. Men jeg regner med at det kun er sånn filmen er ment å være. Det var den første gangen jeg så filmen, men det er desidert ikke den siste!
Please leave a comment.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar