Tilbake til Naturen, og romantikken

Bloggoppgåve: Gjør greie for kva Jean-Jeaques Rousseau la i utsegnet ”Tilbake til naturen”, og forklar kvifor vi kan seie at romantikken inneheldt både moderne og anti-moderne idear. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs viktigaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet.
--------------------------------------------------------------------------------------
Rousseau var en fransk filosof fra opplysningstiden. Rousseau hadde mange radikale ideer, men kanskje mest kjent var ideen om at ingen skulle eie jord, slik som det var fra starten av. En annen av Rousseaus tanker var at mennesket skulle dra "tilbake til naturen" og leve i pakt med den slik som det også, engang var. Rousseau mente at folk flest var blitt altfor materielle og egoistiske.

Romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer. En moderne ide er at folk er født frie og like. En anti-moderne ide ligger veldig i Rousseaus kvinnesyn. Han mente at kvinnen kun er en manns "hjelpemiddel" og at kvinner skal oppdras til å være for så god hjelp for mannen som mulig.

Teksten Dovenskab i Regnveir, skrevet av Henrik Wergeland, handler om en arbeider som ikke orker å gjøre noe som helst. De eneste gangene han jobber/gjør noe er når han blir beordret til det. Dette er et mer dagsaktuelt tema der det er snakk om arbeidere, lærere, elever, som er uenige med arbeidsforholdene/maktforholdene.Temaene arbeid og fritid fremgår som kanskje noen av det mest sentrale temaene for oss i dag. Derfor passer Wergelands dikt godt inn i Det moderne prosjekt.

Meg selv av Henrik Wergeland

Denne ukens blogglekse omhandler diktet Meg selv av Henrik Wergeland, og dette innlegget skal forklare mitt syn på tematikken og virkemidlene i diktet.
Tematikken i diktet omhandler Wergeland selv, hvordan han er. Diktet kan på en måte sees på som et svar til andres kritikk. Ved første øyekast kan det se ut som om diktet er skrevet av en pessimist, men etter videre studie av diktet, kan det mer virke som om Wergeland har ett positivt menneskesyn. Utover i diktet handler det mindre om Wergeland selv, og mer om hvordan han tolker verden. Dette er ett typisk romantisk virkemiddel.

I diktet er det mange virkemidler. Noen av virkemidlene brukes for å fremheve Wergelands personlige mening, mens andre virkemidler er veldig typiske for romantikken. I diktet er det brukt flere symboler og metaforer. Setningen "Høystrædene vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellem stene". Med denne setningen kritiserer Wergeland alle sine egene kritikere, altså de "høytstrædende vidjebusker", for å ikke tillate han å skrive fritt når han møter ett problem, altså når "bekken går imellem stene". Diktet er også veldig fritt skrevet, det har ingen bestemt rytme, heller ikke så mange rim. Dette kan antyde at Wergeland prøvde å få seg selv til å virke fri, siden diktet er skrevet uten de typiske dikt-trekkene.