Lyrikk er en av de tre hovedsjangrene innenfor skjønnliteratur. De to andre er epikk og drama. Det som kjennetegner lyrikk er at det ofte er en fast rim/rytme og at det brukes rim.
I denne bloggoppgaven har jeg bestemt meg for å presentere diktet "Mauren" av Inger Hagerup.
Liten?
Jeg?
Langtifra. Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øvers til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Diktet er som sagt skrevet av Inger Hagerup, og ble gitt ut i 1985, samme år som hennes død. Dette diktet er et dikt jeg har kunnet det meste av livet. Det ble lest for meg da jeg var liten, og jeg støter borti det rett som det er, og jeg får da et slags "flashback" til da jeg var liten, og mamma eller pappa leste dette diktet.
Budskapet i diktet er helt klart; å ha troen på seg selv. Fortelleren i diktet har veldig god selvtillit, og setter ikke spørsmål ved sin egen høyde, som det fokuseres mye på. Også merker man at fortellerstemmen går fra å være den som blir "snakket til" til å bli den som stiller spørsmålene. Dette er også ett tegn på god selvtillit.
Handlingen i diktet er ikke så vanskelig å tolke. Det handler om en person (eller maur) som har fått vite at den er liten. Personen (eller mauren) responderer med å forklare at den er akkurat passe stor for seg selv. Jeg mener derfor at temaet i diktet er selvtillit.
