Bloggoppgåve: Gjør greie for kva Jean-Jeaques Rousseau la i utsegnet ”Tilbake til naturen”, og forklar kvifor vi kan seie at romantikken inneheldt både moderne og anti-moderne idear. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs viktigaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet.
--------------------------------------------------------------------------------------
Rousseau var en fransk filosof fra opplysningstiden. Rousseau hadde mange radikale ideer, men kanskje mest kjent var ideen om at ingen skulle eie jord, slik som det var fra starten av. En annen av Rousseaus tanker var at mennesket skulle dra "tilbake til naturen" og leve i pakt med den slik som det også, engang var. Rousseau mente at folk flest var blitt altfor materielle og egoistiske.
Romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer. En moderne ide er at folk er født frie og like. En anti-moderne ide ligger veldig i Rousseaus kvinnesyn. Han mente at kvinnen kun er en manns "hjelpemiddel" og at kvinner skal oppdras til å være for så god hjelp for mannen som mulig.
Teksten Dovenskab i Regnveir, skrevet av Henrik Wergeland, handler om en arbeider som ikke orker å gjøre noe som helst. De eneste gangene han jobber/gjør noe er når han blir beordret til det. Dette er et mer dagsaktuelt tema der det er snakk om arbeidere, lærere, elever, som er uenige med arbeidsforholdene/maktforholdene.Temaene arbeid og fritid fremgår som kanskje noen av det mest sentrale temaene for oss i dag. Derfor passer Wergelands dikt godt inn i Det moderne prosjekt.
søndag 5. september 2010
Meg selv av Henrik Wergeland
Denne ukens blogglekse omhandler diktet Meg selv av Henrik Wergeland, og dette innlegget skal forklare mitt syn på tematikken og virkemidlene i diktet.
Tematikken i diktet omhandler Wergeland selv, hvordan han er. Diktet kan på en måte sees på som et svar til andres kritikk. Ved første øyekast kan det se ut som om diktet er skrevet av en pessimist, men etter videre studie av diktet, kan det mer virke som om Wergeland har ett positivt menneskesyn. Utover i diktet handler det mindre om Wergeland selv, og mer om hvordan han tolker verden. Dette er ett typisk romantisk virkemiddel.
I diktet er det mange virkemidler. Noen av virkemidlene brukes for å fremheve Wergelands personlige mening, mens andre virkemidler er veldig typiske for romantikken. I diktet er det brukt flere symboler og metaforer. Setningen "Høystrædene vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellem stene". Med denne setningen kritiserer Wergeland alle sine egene kritikere, altså de "høytstrædende vidjebusker", for å ikke tillate han å skrive fritt når han møter ett problem, altså når "bekken går imellem stene". Diktet er også veldig fritt skrevet, det har ingen bestemt rytme, heller ikke så mange rim. Dette kan antyde at Wergeland prøvde å få seg selv til å virke fri, siden diktet er skrevet uten de typiske dikt-trekkene.
Tematikken i diktet omhandler Wergeland selv, hvordan han er. Diktet kan på en måte sees på som et svar til andres kritikk. Ved første øyekast kan det se ut som om diktet er skrevet av en pessimist, men etter videre studie av diktet, kan det mer virke som om Wergeland har ett positivt menneskesyn. Utover i diktet handler det mindre om Wergeland selv, og mer om hvordan han tolker verden. Dette er ett typisk romantisk virkemiddel.
I diktet er det mange virkemidler. Noen av virkemidlene brukes for å fremheve Wergelands personlige mening, mens andre virkemidler er veldig typiske for romantikken. I diktet er det brukt flere symboler og metaforer. Setningen "Høystrædene vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellem stene". Med denne setningen kritiserer Wergeland alle sine egene kritikere, altså de "høytstrædende vidjebusker", for å ikke tillate han å skrive fritt når han møter ett problem, altså når "bekken går imellem stene". Diktet er også veldig fritt skrevet, det har ingen bestemt rytme, heller ikke så mange rim. Dette kan antyde at Wergeland prøvde å få seg selv til å virke fri, siden diktet er skrevet uten de typiske dikt-trekkene.
søndag 29. august 2010
Uke 35
Uke 35: Denne ukens blogglekse handler om tema og virkemidler i novellen Matt 18.20
Temaer i novellen Matt 18.20:
• Forutintatthet
• egoisme (motsatt fra solidaritet ovenfor andre)
Virkemidler som er brukt:
• In medias res, hopper rett på handling med den halvsovende kirketjeneren
• Frampek: dagens tekst, matt 18.20: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Dette verset forteller om hvordan jesus vil åpenbare seg for/velsigne folk som i hans navn er samlet. Dette skjer, men uheldigvis for menneskene som er så forutinntatte og blinde på seg selv og rasebegrepet klarte ikke å se den mørkhudede for hvem han virkelig var.
• Novellen er fortalt med autoral synsvinkel, altså fortalt av en utenforstående.
Temaer i novellen Matt 18.20:
• Forutintatthet
• egoisme (motsatt fra solidaritet ovenfor andre)
Virkemidler som er brukt:
• In medias res, hopper rett på handling med den halvsovende kirketjeneren
• Frampek: dagens tekst, matt 18.20: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Dette verset forteller om hvordan jesus vil åpenbare seg for/velsigne folk som i hans navn er samlet. Dette skjer, men uheldigvis for menneskene som er så forutinntatte og blinde på seg selv og rasebegrepet klarte ikke å se den mørkhudede for hvem han virkelig var.
• Novellen er fortalt med autoral synsvinkel, altså fortalt av en utenforstående.
onsdag 22. april 2009
Reklamefilmer
Denne ukens blogglekse handler om filmprosjektet vi hadde i uke 12.
Først og fremst vil jeg si at det er slike oppgaver som gjør Sandvika VGS til en såppas bra skole. Vi får faglig kompetanse, samtidig som vi får gjort noe som er veldig morsomt og spennende.
For å være helt ærlig så er ikke akkurat den typen arbeid som jeg lærer mest av. Det er ganske morsomt å jobbe med slike oppgaver, men jeg får desverre ikke så mye faglig ut av det.
Filmen til min gruppe var ikke like bra som vi hadde planlagt. Vi hadde godt over 30 minutter materiale å jobbe med, men til slutt viste det seg at alt var dårlig. Jeg tror dette kan ha noe med at samarbeidet på gruppa var dårlig, og at ikke alle gjorde som de skulle til en hver tid.
Jeg synes desidert at gruppen til Synne, Elisabeth, Morgan, Hilde og Robin var den beste. De hadde lagd en veldig oversiktlig og respektabel film som det virkelig var morsomt å se på. Morten sin gruppe var heller ikke så aller værst.
Ett slikt prosjekt tror jeg er godt for å få ett avbrekk i den vanlige skoledagen, men jeg tror at hvis vi skal få noe lærdom ut av det, må vi nok gjøre andre ting.
xoxo Gossip Boy
Først og fremst vil jeg si at det er slike oppgaver som gjør Sandvika VGS til en såppas bra skole. Vi får faglig kompetanse, samtidig som vi får gjort noe som er veldig morsomt og spennende.
For å være helt ærlig så er ikke akkurat den typen arbeid som jeg lærer mest av. Det er ganske morsomt å jobbe med slike oppgaver, men jeg får desverre ikke så mye faglig ut av det.
Filmen til min gruppe var ikke like bra som vi hadde planlagt. Vi hadde godt over 30 minutter materiale å jobbe med, men til slutt viste det seg at alt var dårlig. Jeg tror dette kan ha noe med at samarbeidet på gruppa var dårlig, og at ikke alle gjorde som de skulle til en hver tid.
Jeg synes desidert at gruppen til Synne, Elisabeth, Morgan, Hilde og Robin var den beste. De hadde lagd en veldig oversiktlig og respektabel film som det virkelig var morsomt å se på. Morten sin gruppe var heller ikke så aller værst.
Ett slikt prosjekt tror jeg er godt for å få ett avbrekk i den vanlige skoledagen, men jeg tror at hvis vi skal få noe lærdom ut av det, må vi nok gjøre andre ting.
xoxo Gossip Boy
onsdag 1. april 2009
Vinterland - årets verste film?
Det er med høye forventninger om en varm og spennende film man setter seg ned for å nyte en film fylt av konflikter, vennskap og romanse. Du får også opplevd disse tingene, men på en veldig avstumpet og dårlig måte. Dette er en film som godt kunne ha vart i 1,5-2 timer. Istedenfor har regisør Hisham Zaman valgt å korte den ned til 53 minutter. Utrolig nok har filmen vunnet både Amanda-prisen i 2005 og Canal-prisen i 2006.
Filmen handler om Renas. Han er kurdisk, men bor veldig nord i Norge. Over telefon og brev har han forelsket/forlovet seg i en Nord-Irakisk dame som heter Fermesk. Gjennom brev og telefon har Renas hørt at Fermesk er en vakker Irakisk dame. Fermesk derimot har hørt at Renas er en rik og velstående mann. Desverre blir begge skuffet, og ingen av beskrivelsene passer.
Gjennom en utrolig nedkortet film får man møtt problemene de støter på, både i kjærlighetslivet og sosialt. Helt i slutten av filmen har Renas og Fermesk en stor krangel, som fort snur til at de havner i sengen, som også er filmens sluttscene.
Filmens hovedtema er helt klart kjærlighet. Hvordan oppnår man kjærlighet, og hvordan holder man den gående? Temaet kommer godt frem i filmen, men det er til tider man kanskje skulle trodd Hisham Zaman ville fremstilt historien annerledes for at temaet skulle kommet tydeligere frem.
Dersom man skulle nominert Vinterland til prisen "Årets verste film" ville den desidert vunnet. Den er totalt blottet for alt som har med kreativitet å gjøre, og når man er ferdig å se filmen, sitter man igjen med en irritasjon at man virkelig kastet bort 53 minutter på å se dette søppelet. Regisør Hisham Zaman som ellers er en talentful og god regisør, klarer desverre ikke å levere denne gangen.
Filmen handler om Renas. Han er kurdisk, men bor veldig nord i Norge. Over telefon og brev har han forelsket/forlovet seg i en Nord-Irakisk dame som heter Fermesk. Gjennom brev og telefon har Renas hørt at Fermesk er en vakker Irakisk dame. Fermesk derimot har hørt at Renas er en rik og velstående mann. Desverre blir begge skuffet, og ingen av beskrivelsene passer.
Gjennom en utrolig nedkortet film får man møtt problemene de støter på, både i kjærlighetslivet og sosialt. Helt i slutten av filmen har Renas og Fermesk en stor krangel, som fort snur til at de havner i sengen, som også er filmens sluttscene.
Filmens hovedtema er helt klart kjærlighet. Hvordan oppnår man kjærlighet, og hvordan holder man den gående? Temaet kommer godt frem i filmen, men det er til tider man kanskje skulle trodd Hisham Zaman ville fremstilt historien annerledes for at temaet skulle kommet tydeligere frem.
Dersom man skulle nominert Vinterland til prisen "Årets verste film" ville den desidert vunnet. Den er totalt blottet for alt som har med kreativitet å gjøre, og når man er ferdig å se filmen, sitter man igjen med en irritasjon at man virkelig kastet bort 53 minutter på å se dette søppelet. Regisør Hisham Zaman som ellers er en talentful og god regisør, klarer desverre ikke å levere denne gangen.
onsdag 18. mars 2009
Lyrikk
Denne ukens blogglekse omhandler lyrikk.
Lyrikk er en av de tre hovedsjangrene innenfor skjønnliteratur. De to andre er epikk og drama. Det som kjennetegner lyrikk er at det ofte er en fast rim/rytme og at det brukes rim.
I denne bloggoppgaven har jeg bestemt meg for å presentere diktet "Mauren" av Inger Hagerup.
Liten?
Jeg?
Langtifra. Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øvers til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Diktet er som sagt skrevet av Inger Hagerup, og ble gitt ut i 1985, samme år som hennes død. Dette diktet er et dikt jeg har kunnet det meste av livet. Det ble lest for meg da jeg var liten, og jeg støter borti det rett som det er, og jeg får da et slags "flashback" til da jeg var liten, og mamma eller pappa leste dette diktet.
Budskapet i diktet er helt klart; å ha troen på seg selv. Fortelleren i diktet har veldig god selvtillit, og setter ikke spørsmål ved sin egen høyde, som det fokuseres mye på. Også merker man at fortellerstemmen går fra å være den som blir "snakket til" til å bli den som stiller spørsmålene. Dette er også ett tegn på god selvtillit.
Handlingen i diktet er ikke så vanskelig å tolke. Det handler om en person (eller maur) som har fått vite at den er liten. Personen (eller mauren) responderer med å forklare at den er akkurat passe stor for seg selv. Jeg mener derfor at temaet i diktet er selvtillit.
Lyrikk er en av de tre hovedsjangrene innenfor skjønnliteratur. De to andre er epikk og drama. Det som kjennetegner lyrikk er at det ofte er en fast rim/rytme og at det brukes rim.
I denne bloggoppgaven har jeg bestemt meg for å presentere diktet "Mauren" av Inger Hagerup.
Liten?
Jeg?
Langtifra. Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øvers til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Diktet er som sagt skrevet av Inger Hagerup, og ble gitt ut i 1985, samme år som hennes død. Dette diktet er et dikt jeg har kunnet det meste av livet. Det ble lest for meg da jeg var liten, og jeg støter borti det rett som det er, og jeg får da et slags "flashback" til da jeg var liten, og mamma eller pappa leste dette diktet.
Budskapet i diktet er helt klart; å ha troen på seg selv. Fortelleren i diktet har veldig god selvtillit, og setter ikke spørsmål ved sin egen høyde, som det fokuseres mye på. Også merker man at fortellerstemmen går fra å være den som blir "snakket til" til å bli den som stiller spørsmålene. Dette er også ett tegn på god selvtillit.
Handlingen i diktet er ikke så vanskelig å tolke. Det handler om en person (eller maur) som har fått vite at den er liten. Personen (eller mauren) responderer med å forklare at den er akkurat passe stor for seg selv. Jeg mener derfor at temaet i diktet er selvtillit.
mandag 23. februar 2009
Mitt liv som hund
Denne ukens blogglekse omhandler filmen "Mitt liv som hund". Filmen er basert på boken med samme navn, skrevet av Reidar Jönssons. Boken ble filmatisert i 1985, og mannen som regiserte filmen var Lasse Hallström. Filmen ble svært godt mottatt. Ikke bare i Sverige, men over hele verden. Den vant hele 2 Oscar og en Golden Globe.
I filmen møter man mange temaer, og jeg tror det ville vært vanskelig å sette fingeren på ett hovedtema. Men blandt alle disse mangfoldige temaene vi møter i filmen, tror jeg de som stikker seg mest ut er forskjellen mellom barn og voksne, og mot. Filmen handler om en familie som bor i stockholm. Vi møter Ingemar (hovedpersonen), en irritabel og følelsesløs bror og en meget tuberkuløs mor, hvor sykdommen stadig forverres. Etter hvert i filmen klarer moren mindre og mindre å ta vare på guttene, og etter hvert blir de tvunget til å flytte fra moren. Ingemar flytter da til Småland, til sin onkel. Der blir han kjent med nye mennesker, deriblant en jente som heter Saga. Det er denne personen Ingemar knytter mest bånd med i Småland. Men mens Ingemar bare ser på Saga som en venn, kan det virke som om Saga vil at forholdet deres skal gå forbi det "vennestadiet". Jeg tror dette har en litt ødeleggende effekt på forholdet deres. Men etter å ha bodd på landet i noen uker, blir Ingemar sendt hjem, der han får tatt ett siste farvel med moren. For seeren av denne filmen kan det virke som at Ingemar er en litt naiv gutt som ikke helt skjønner hva som foregår i livet, og at han ikke klarer å uttrykke så mange følelser. Men det er som han hele tiden sier at: "Man må sammenligne". Han tar da laikas eksempel, der en stakkars hund ble send opp i verdensrommet. Jeg tror han mener at hvis du har det vondt, er det alltid noen som har eller har hatt det vondere enn deg. Jeg synes dette er en ganske god filosofi, fordi man vet at det aldri er en selv som har det værst.
Filmen går forsåvidt som på skinner: Det er ingen store avbrekk, de går ikke noe særlig frem eller tilbake i historien, men holder seg stort sett til en rett tidslinje.
De personene som man skaper seg et tettest forhold til er Ingemar, moren, Onkelen, og guttejenta Saga. Jeg vil ikke si at noen personer hverken er helt statiske eller helt dynamiske, men noen er det mer enn andre. F.eks. er Onkelen til Ingemar mye mer dynamisk enn moren til Ingemar, fordi han hele tiden tilpasser seg etter hvordan ting ligger ann, og etter hvordan situasjoner han er i. Jeg mener moren til Ingemar er en mye mer statisk person, som ikke er åpen for så mye. Uansett hva ingemar gjør for at moren skal bli glad, virker det som om hun bare viser det bort, fordi hun ikke vil ha hjelp. Men selv om moren til Ingemar ikke vil ta imot noe fra sønnen, så vet man at han innerst inne er glad i han. Men jeg tror at hun er så sliten etter mange år med sykdom at hun ikke lenger klarer å se lyst på ting. Det kan nesten virke som om hun har gitt opp å bli frisk.
Hvis man skulle se på noen av de personene som det virker som får livet til Ingemar på "rett kurs" så er det Onkelen og Saga. Begge er med på hver sin helt unikt spesielle måte som får Ingemar til å føle seg verdt noe. Jeg tror at det etterhvert i filmen er disse to personene, samt Ingemar som man knytter et sterkt bånd til, fordi de utstråler en veldig positiv og trygg energi. Jeg tror det er derfor Ingemar liker seg så godt på Småland.
Handlingen i filmen foregår i Sverige på midten av 80-tallet. Stedene filmen foregår i er hovedsaklig Småland, og Stockholm. Jeg tror at de som har laget filmen har valgt disse to stedene fordi de er så utrolig ulike. Stockholm er jo en by med mange mennesker, biler osv, mens Småland er en rolig del av Sverige der alle folk kjenner hverandre, og hvor alle kan føle at de er en del av noe. Man merker en tydelig forskjell på ingemars personlighet dersom han er i Stockholm eller i Småland. I stockholm virker han veldig innesluttet og redd, mens i Småland for han utløp for all energi, alt sosialt, og ellers hva han måtte ønske.
Når jeg sitter og ser en film (spesielt en jeg ikke har sett før) så fokuserer jeg ikke så mye på hvilke virkemidler som blir brukt i filmen. Det blir derfor vanskelig å beskrive f.eks. hvilke kameravinkler som ble brukt. Men jeg tror at dersom det hadde vært et spelsielt bruk av vinkling på kamera i en scene ville jeg nok lagt merke til det. Jeg kan derfor legge den ene hånden på hjerte og den andre på tastaturet og si at det ikke ble brukt noe særlig spesielle kameravinkler i filmen. Men en ting som virkelig vekket meg under filmen er den forskjellige bruken av lys og lyd i de forskjellige stedene handlingen foregår. I Stockholm er det grått og dystert, og hele tiden blir man plaget av den stadige duren av biler som kjører forbi. Mens i Småland er det brukt mye lysere omgivelser under innspillingen, og dermed blir Småland fremstilt som et mye hyggeligere sted enn Stockholm.
Jeg synes denne filmen var bra, men det er i enkelte scener av filmen hvor handlingene til de forskjellige personene irriterer meg litt. Men jeg regner med at det kun er sånn filmen er ment å være. Det var den første gangen jeg så filmen, men det er desidert ikke den siste!
Please leave a comment.
I filmen møter man mange temaer, og jeg tror det ville vært vanskelig å sette fingeren på ett hovedtema. Men blandt alle disse mangfoldige temaene vi møter i filmen, tror jeg de som stikker seg mest ut er forskjellen mellom barn og voksne, og mot. Filmen handler om en familie som bor i stockholm. Vi møter Ingemar (hovedpersonen), en irritabel og følelsesløs bror og en meget tuberkuløs mor, hvor sykdommen stadig forverres. Etter hvert i filmen klarer moren mindre og mindre å ta vare på guttene, og etter hvert blir de tvunget til å flytte fra moren. Ingemar flytter da til Småland, til sin onkel. Der blir han kjent med nye mennesker, deriblant en jente som heter Saga. Det er denne personen Ingemar knytter mest bånd med i Småland. Men mens Ingemar bare ser på Saga som en venn, kan det virke som om Saga vil at forholdet deres skal gå forbi det "vennestadiet". Jeg tror dette har en litt ødeleggende effekt på forholdet deres. Men etter å ha bodd på landet i noen uker, blir Ingemar sendt hjem, der han får tatt ett siste farvel med moren. For seeren av denne filmen kan det virke som at Ingemar er en litt naiv gutt som ikke helt skjønner hva som foregår i livet, og at han ikke klarer å uttrykke så mange følelser. Men det er som han hele tiden sier at: "Man må sammenligne". Han tar da laikas eksempel, der en stakkars hund ble send opp i verdensrommet. Jeg tror han mener at hvis du har det vondt, er det alltid noen som har eller har hatt det vondere enn deg. Jeg synes dette er en ganske god filosofi, fordi man vet at det aldri er en selv som har det værst.
Filmen går forsåvidt som på skinner: Det er ingen store avbrekk, de går ikke noe særlig frem eller tilbake i historien, men holder seg stort sett til en rett tidslinje.
De personene som man skaper seg et tettest forhold til er Ingemar, moren, Onkelen, og guttejenta Saga. Jeg vil ikke si at noen personer hverken er helt statiske eller helt dynamiske, men noen er det mer enn andre. F.eks. er Onkelen til Ingemar mye mer dynamisk enn moren til Ingemar, fordi han hele tiden tilpasser seg etter hvordan ting ligger ann, og etter hvordan situasjoner han er i. Jeg mener moren til Ingemar er en mye mer statisk person, som ikke er åpen for så mye. Uansett hva ingemar gjør for at moren skal bli glad, virker det som om hun bare viser det bort, fordi hun ikke vil ha hjelp. Men selv om moren til Ingemar ikke vil ta imot noe fra sønnen, så vet man at han innerst inne er glad i han. Men jeg tror at hun er så sliten etter mange år med sykdom at hun ikke lenger klarer å se lyst på ting. Det kan nesten virke som om hun har gitt opp å bli frisk.
Hvis man skulle se på noen av de personene som det virker som får livet til Ingemar på "rett kurs" så er det Onkelen og Saga. Begge er med på hver sin helt unikt spesielle måte som får Ingemar til å føle seg verdt noe. Jeg tror at det etterhvert i filmen er disse to personene, samt Ingemar som man knytter et sterkt bånd til, fordi de utstråler en veldig positiv og trygg energi. Jeg tror det er derfor Ingemar liker seg så godt på Småland.
Handlingen i filmen foregår i Sverige på midten av 80-tallet. Stedene filmen foregår i er hovedsaklig Småland, og Stockholm. Jeg tror at de som har laget filmen har valgt disse to stedene fordi de er så utrolig ulike. Stockholm er jo en by med mange mennesker, biler osv, mens Småland er en rolig del av Sverige der alle folk kjenner hverandre, og hvor alle kan føle at de er en del av noe. Man merker en tydelig forskjell på ingemars personlighet dersom han er i Stockholm eller i Småland. I stockholm virker han veldig innesluttet og redd, mens i Småland for han utløp for all energi, alt sosialt, og ellers hva han måtte ønske.
Når jeg sitter og ser en film (spesielt en jeg ikke har sett før) så fokuserer jeg ikke så mye på hvilke virkemidler som blir brukt i filmen. Det blir derfor vanskelig å beskrive f.eks. hvilke kameravinkler som ble brukt. Men jeg tror at dersom det hadde vært et spelsielt bruk av vinkling på kamera i en scene ville jeg nok lagt merke til det. Jeg kan derfor legge den ene hånden på hjerte og den andre på tastaturet og si at det ikke ble brukt noe særlig spesielle kameravinkler i filmen. Men en ting som virkelig vekket meg under filmen er den forskjellige bruken av lys og lyd i de forskjellige stedene handlingen foregår. I Stockholm er det grått og dystert, og hele tiden blir man plaget av den stadige duren av biler som kjører forbi. Mens i Småland er det brukt mye lysere omgivelser under innspillingen, og dermed blir Småland fremstilt som et mye hyggeligere sted enn Stockholm.
Jeg synes denne filmen var bra, men det er i enkelte scener av filmen hvor handlingene til de forskjellige personene irriterer meg litt. Men jeg regner med at det kun er sånn filmen er ment å være. Det var den første gangen jeg så filmen, men det er desidert ikke den siste!
Please leave a comment.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
